Blogg2021-03-18T15:02:12+00:00
1507, 2023

Bobler – [langlesning]

“Venez vite, je bois les étoiles!”

-skal han har ropt. “Kom raskt, jeg drikker stjernene”, og dermed var champagnen oppfunnet av Dom Pierre Pérignon. Slik er historien slik alle presenterer den, selv om alle vet det er sprøyt og bare en markedsføringshistorie, men en god historie, det er det. Men følelsen som beskrives i historien er lett å forstå for de av oss som setter pris på musserende vin. Det er mange grunner til at boblene gjør drikken magisk, vi har sett litt på hvorfor det er sånn.

En flaske musserende har omtrent 250 millioner bobler.

Så mye som 80 % av CO2-gassen i flasken kan gå tapt når du åpner flasken. Vinblogg.no elsker jo å se hvor langt vi greier å skyte korken, men dette sløser bort mye av boblene. Da det krever store mengder gass å skyte korken med så stor kraft. Så hvis du vil ha så mye bobler som mulig for deg selv, bør du forsiktig lure ut korken med en litt kjedelig “PFFFT”. Det finnes ingen data på sablering…

Å helle i et skråstilt glass hjelper også. I glasset avgir champagne rundt 20 % av sin oppløste CO2 i bobler – for hver eneste boble som utvikler seg er altså fire allerede borte. Det dannes bobler på mikroskopiske partikler som kan inkludere hud- eller hårmolekyler fra luften, fibre fra et kjøkkenhåndkle som brukes til å tørke glasset og annet smuss, dette fester seg til overflatene på et glass. Når champagne helles inn, bygges gass opp rundt disse fibrene helt til overflatespenningen, trykket og viskositeten er helt riktig og boblene stiger. Det kan også dannes bobler i bittesmå ufullkommenheter på selve glasset, hvor gass fester seg til kantene frem til det dannes en boble som er stor nok til å stige til overflaten. Noen glassprodusenter lager faktisk ujevnheter og mønstre i bunnen av glasset for å sikre en synlig strøm bobler.

Bobler kan dukke opp med en hastighet på 400 bobler per sekund i gjennomsnitt, sammenlignet med øl som bruser med usle 150 bobler per sekund. Boblene kan slippe taket og stige allerede når de er ca en millimeter store, men kan bli større og absorbere andre kjemikalier i champagnen når de stiger. På grunn av fleksibiliteten til champagnebobler blir boblene værende på overflaten lenger enn øl før de spretter (hvem er disse øldrikkerne egentlig?).

Bestiller man champagne får man det som oftest servert i et høyt elegant fløyte-glass, eller av og til i en grunn bolle som mytene skal ha til at er modellert etter Marie Antoinettes bryst. Dette er ikke de beste alternativene.

Når bobler sprekker, vil den lille eksplosjonen skyte ut bittesmå dråper konsentrert champagne i luften, noe som forsterker vinens aromaer og dermed smaken.

Men ved mer enn 35,5 prosent CO2 i luften vil det irritere en drikkers nese med en ubehagelig prikkende følelse. Vi har smertereseptorer for høye nivåer av CO2 og boblene som spretter ut av et fløyte-glass vil aktivere disse i nesen og munnen vår, og dermed påvirke aromaene og smaken negativt. Dette er en av grunnene til at man bør drikke sin champagne fra noe som ligner mer på et hvitvinglass enn et fløyte-glass eller et såkalt coupé-glass.

Problemet med de tradisjonelle formene er at de ikke lar boblene gjøre magien sin ordentlig. Når de stiger til toppen, induserer bobler strømningsmønstre inne i champagnen, noe som effektivt rører væsken og endrer smaken. I et fløyte-glass blander boblene væsken mer fullstendig enn et coupé-glass, men den smale åpningen vil konsentrere CO2-en og irriterer nesen.

Konsentrasjonen av CO2 over væsken er da nesten det dobbelte av ved bruk av et bredere coupé-glass. En coupé vil fortynne effekten av CO2 på nesen, men vil også minimere boblenes evne til å bringe smaker og dufter til overflaten. En trend er derfor på gang blant sommelierer å servere champagne i konvensjonelle vinglass, og flere av Vinblogg.no’s favorittsommellierer serverer sine beste musserende i Performance hvitvinsglass fra Riedel.

Historiene skal ha det til at de lange tynne fløyte-glassene ble produsert for hoteller og større selskapslokaler som hadde behov for å helle opp og servere mange glass uten at det først helte glasset var dovent innen det siste var klart. Ved å bruke glass med svært liten væskeoverflate holdt drinkene på piffen såpass lenge at man kunne ha ferdige brett med drikke klare når gjesten kom inn døren.

Videre går en annen historie at man en gang i historien ikke satte pris på alle boblene (her er en undermyte at det var engelskmennene (i noen versjoner av denne historien er det russere) som først forelsket seg i boblene, og kanskje nettopp derfor syntes det franske aristokratiet at det var bondsk og uelegant). Ved å lage champagnesenger, eller de grunne coupé-glassene med stor væskeoverflate ble man fort kvitt den største brusingen, og kunne nyte sin vin med mindre innslag av CO2.

På grunn av den aromatiske blandingen i luften etter at boblene har blitt sluppet, har den en distinkt aroma. Forskere oppdaget at jo tettere boblene er pakket, desto sterkere er smaken og desto mer aromatisk blir vinen. Man kan se at boblene i de dyrere champagne ofte er dobbelt så små som de i rimeligere viner. Ifølge forskere samhandler mindre bobler mer med luften for å produsere en mer kompleks smak og aroma.

Fløyte-glass produserer større bobler enn coupé-glass på grunn av vekten av selve væsken; jo mindre væskenivået i glasset er, jo mindre bobler. Trenden er imidlertid at champagneprodusenter nå konkurrerer i å produsere små bobler. Ettersom størrelsen bestemmes av oppløst CO2, vil mindre tilført sukker under andregangsgjæringen gi mindre bobler, noe som også bidrar til en tørrere smaksprofil. Dette har direkte innvirkning på markedet og det produserer utrolig mye mer Brut og Extra Brut nå enn tidligere, og det er ikke lenger siden enn i 2009 at definisjonen for hva som er en Brut vin ble endret fra 15 gram til 12 gram sukker pr liter. Men i tillegg til å sannsynligvis ha mer sukker vil en eldre champagne også ha mindre bobler da det er mindre oppløst CO2 og korken vil ha sluppet ut deler av gassen.

Mens store bobler altså ikke alltid er en god ting, er en stor flaske det. Bobler er bedre bevart i magnums (1,5 liter) i stedet for en standard 750 ml flaske. Dette er på grunn av volumet av CO2 oppløst i det større volumet av væske og mengden CO2 som kan unnslippe korken, som har samme størrelse som en på standard flaske. Mengden oksygen i en magnumflaske er også tilnærmet det samme som i en standard flaske, det betyr at det er halvparten så mye oksidering som kan finne sted i flasken.

Den tradisjonelle metoden for å produsere champagne starter med en gjæring av druer for å produsere en basisvin, som deretter suppleres med sukker og gjær og får gjære en gang til. Den dobbeltgjærede vinen sitter deretter i minst 15 måneder. Noen ganger står den i tiår slik at de nå døde gjærcellene kan endre vinens smak. Den døde gjæren fjernes ved å fryse den inn i en plugg i flaskehalsen og sprette ut den frosne massen, man mister noe av gassen (og dermed dyrebare bobler) i denne prosessen.

Vinen korkes på nytt, noen ganger med ekstra sukker, og det etableres en ny likevekt mellom luftrommet og væsken i flasken som bestemmer den endelige mengden oppløst karbondioksid. Som nevnt tidligere brukes det mindre sukker i denne prosessen nå enn før, og det produseres nå også Brut Extreme, Brut Sauvage, Ultra Brut og Zero Dosage. Alle disse er mer eller mindre jålete navn for viner hvor man ikke tilsetter noe ekstra sukker. Ved gode nok druer blir dette veldig flotte viner, men vi har til gode å åpne en sånn vin og tenke at det var en vin med mye futt, foråsiresånn.

Proteiner i vinen, inkludert de fra eksploderte døde gjærceller, stabiliserer mindre bobler som får ønsket «mousse» til å skumme på toppen av et champagneglass og en skarpere pop i munnen. Forskning har forøvrig vist at en amatørs inntrykk av en musserende vin påvirkes ubevisst av boblene. Denne effekten er så kraftig at folk vil vurdere en billig vin som i utgangspunktet har lite bobler høyere hvis den har blitt behandlet på en måte som gir små bobler rett før den skjenkes. Men ikke le for tidlig, har du sett en erfaren vinkjenner som ikke har sett godt på vinglasset før de tar første slurk? Nope, vi lar oss alle påvirke av det visuelle. Lignende eksperimenter har vært gjort med å gjøre rødviner lysere og mørkere hvor erfarne vinsmakere systematisk har feilsmakt sukkermengden pga utseendet.

Forskning har funnet ut at en god kork (som består av små partikler som sitter fast sammen med mye lim) vil holde gassen i en flaske i minst 70 år; etter det vil drikken være skuffende flat

For en vanlig flaske bobler, har selv metoden for å helle en innvirkning på bobler. Hvis 10 desiliter champagne helles rett ned i et fløyte-glass, beregner man at glasset vil være vert for omtrent en million bobler. Mens en mer forsiktig skjenking langs siden av et skråstilt glass vil øke det med titusenvis. Det er store tap av oppløst CO2 hvis det gjøres feil. Mens ujevnheter i glasset danner bobler, er det overflatespenningen i selve væsken som avgjør hvor lenge boblene blir liggende som skum på toppen før de eksploderer. For noen er dette skummet en så viktig del av opplevelsen at de velger å vaske glassene uten såpe fordi det kan bli igjen kjemikalier fra såpen som kan redusere overflatespenningen og dermed løse opp boblene.

Alt dette har dreid seg om musserende viner produsert på den tradisjonelle metoden. Det er verdt å nevne at de Italienske proseccoene er produsert på en annen måte som gir en helt annen boblestruktur. Disse er nemlig brygget på ståltanker som tilføres CO2 på samme måte som en Sodastream-maskin. Dette gir en helt annen type bobler og et mye høyere trykk på flasken. Dette er grunnen til at det er lettere å få en prosecco til å smelle skikkelig, og det er også av samme grunn at man aldri aldri må forsøke å sablere en prosecco, aldri.

Dette er noen av de tingene vi synes er spennende med bobler og drikkene de befinner seg i. Hvis du synes dette er nerdete, men allikevel interessant så anbefaler vi virkelig å sjekke ut arbeidet til forskerne Gérard Liger-Belair fra universitetet i Reims Champagne-Ardenne og Kenny McMahon ved Washington State University. Det meste i denne artikkelen er enten selvopplevd eller basert på nettopp deres arbeider.

Hvis du etter å ha lest denne artikkelen har lyst til å diskutere bobler med oss holder vi enkle lavterskel smakinger for folk som er vinlikere mer enn vinkjennere.

2810, 2022

Alternativ til vin

Vin er hyggelig og vin er godt. det synes vi i vinblogg.no. Men det er ikke alltid det passer med vin, og det er en million andre ting som er like hyggelige som vin.

Derfor er det inspirerende når Cecilie Wold med instragramkontoen Alternativ til vin (klikk her) går all in og viser oss hvor mye deilig drikke og herlige alkoholfrie alternativer som finnes der ute.

Som en vininteressert kvinne var det naturlig å å eksperimentere med alkoholfritt i en periode hvor hun ikke kunne drikke alkohol på grunn av graviditet. Motivasjonen til å gjøre dette til innhold på Instagram kom i løpet av en sommer hvor hun opplevde at stadig flere henvendte seg til henne for tips til gode alkoholfrie alternativer.

Til vanlig er Cecilie veldig glad i vin og har sammen med Samboeren Tor samlet opp en ganske anstendig samling viner etter endel reising, særlig i California hvor favoritten udiskutabelt er California Pinot. Akkurat som redaksjonen her i vinblogg.no er også hun med i en veldig uhøytidelig vinklubb, og de går relativt ofte ut på vinbarer for å gjøre seg nye smakserfaringer.

Selv om hun ser på seg selv som en glad amatør på området har interessen helt klart medført at hun ikke slår seg til ro med kjipe alkofri alternativer bare fordi det er det som tilbys. Heldigvis er det en trend med et stadig voksende utvalg av alkofritt på både polet, ølutsalg og i butikk. Hun beskriver mye av disse tilbudene som bra, men også endel ræl, og hun følte derfor at hun kunne dele sine erfaringer underveis ettersom hun testet seg gjennom utvalget.

Hun forsøker å unngå for mye brus, så det testes hovedsakelig alkofrie bobleviner, alkofritt øl og drinker. Cecilie og gjengen har ikke turt å teste alkoholfrie rød- og hvitviner enda, da de som alle andre kun hører negative omtaler av slike produkter.

Cecilie lover å fortsette å teste og dele gode alkoholfrie alternativer til vin, så det er ingen grunn til å ikke følge Instagram-kontoen hennes.

Vinblogg.no er en blogg om vin og vi gleder oss over god vin, men det er et faktum at for noen blir vin et problem. Hvis du føler at forholdet til alkohol er et problem for deg eller noen rundt deg og trenger noen å snakke med vil vi veldig gjerne anbefale foreningen Av-og-til sin ressursside (klikk her).

511, 2021

Et Glass Festivalen

 

 

Redaksjonen i vinblogg.no har etterhvert smakt mye godt, så når en ny smaksfestival skulle stables på beina var vi selvfølgelig ivrige. Og stilte oss derfor i kø med forhåndsbetalte billetter utenfor de gamle erverdige lokalene til Deichmanske Bibliotek rett ved tomten til det nye regjeringskvartalet. For 249 kroner kommer du inn på det gamle biblioteket, denne prisen inkluderer bruken av et vinglass du tar med fra bar til bar, og et underholdningsnummer. Sistnevnte var en opera-trance-låt fremført med fele fra et podium midt i den største salen.

Det første du må gjøre er å kjøpe monopol-pengene OnaCoin fra internett, slik at du kan bruke disse pengene til å kjøpe mat og drikke inne på arrangementet. Når vi var der fungerte ikke OnaCoin-appen, så da måtte man kjøpe bonger med vipps i en lang kø ved inngangen. Ubrukte bonger kunne ikke returneres, så her måtte man vite akkurat hvor sulten og tørst man er før man gikk inn. Dette var forøvrig noe arrangøren fikk tydelige tilbakemeldinger på i løpet av kvelden, og allerede neste morgen lå det en epost i innboksen vår hvor de lovet å kompensere for ubrukte bonger, samt å strømlinjeforme køsystemet bedre.

Det ble arrangert kurs, det eneste kurset tilgjengelig når vi var der startet før dørene åpnet, så vi kunne bare være med på de siste 20 minuttene av det times lange foredraget.I andre etasje var det smaksboder og her finner du eksklusive cremanter side om side med Jägermeister og RedBull. Noen boder hadde små matbiter, og rett bak noen live musikere fant vi også «smakebiter» på hudpleieprodukter.

 

I alle de tre salene med boder var det til enhver tid en kakafoni av minst tre musikk-kilder. Noe som ga en hektisk stemning. Noen utstillere hadde helt klart leid inn eventpersonell som først og fremst skulle servere drinker og ta bonger, men flere hadde dyktige fagpersoner som likte faget sitt. Noen vi ønsker å trekke frem som til tross for et støyende miljø greide å formidle kunnskap og interesse for det de presenterte var:

Nine Sisters Gin fra Feddie Ocean Distillery. For en herlig bedrift! Her er det girlpower i alle ledd. Og selv om vinblogg.no-redaksjonen kanskje ikke er mest kjent for Gin-festene sine så er vi alle feminister og heier på Nine Sisters. Og som en av svært få boder med ekte champagne på kjøl så var de definitivt verdt et besøk selv om musikk-anlegget deres og hos whisky-standen ved siden var i en høylytt soundclash som gjorde den gode samtalen vanskelig.


Vinmerket Yoko
 fra Altia , som lager vin tilpasset det japanske kjøkken, og som derfor serverte en bit sushi til de som ville smake.

Og sist men ikke minst Gladkokken , som til tross for folkelig image og ekstremt hyggelig framferd er en drivende dyktig gourmand som kun har kvalitetsviner i sortimentet. (vi følger selvfølgelig Gladkokken på instagram, følger du vinblogg.no på instagram?)

 

Slik vi har forstått det er dette første gangen dette konseptet prøves i Oslo. Vi har sett rabatterte billetter fly øst og vest på sosiale medier, så de har kanskje ikke gjort en god nok jobb med å treffe sitt kjernepublikum. Men det hadde vært interessant å vite hva arrangørene selv anser som sitt kjernepublikum. Den pansrede RedBull-trucken med dupstep-høyttalere på taket satte en helt spesiell type stemning. En live jazz-duo ved siden av fersk tilberedt mat satte også en helt spesiell type stemning. Afterski-baren til Jägermeister satte selvsagt en helt annen type stemning. Det bittelitt roligere, men fremdeles ganske høylytte, akevitt-loftet hadde atter en annen spesiell type stemning. 


Vi kan skjønne at arrangørene muligens tenker at de vil ha noe for alle, men muligens kunne de tjent på å kategorisere litt. NRK har gjort erfaringer på at jo smalere målgrupper de spisser er produkt inn mot jo flere treffer de. Men hvis de prøver å lage «noe for alle» så får de bare negative tilbakemeldinger. Dette kan være en tanke det kreative teamet bak Et Glass Festival tar med seg videre i arbeidet med hva vi håper blir et fast arrangement i Oslo.

1005, 2021

Vår første vinsmaking

Som de første i Norge fikk nylig vinblogg.no-redaksjonen lov å bli med på noe veldig gøy. Det inkluderte en flott kveld med flotte venner, og mye deilig drikke. Hva kunne gå galt? For ordens skyld opplyses det om at vi mottok dette tilbudet gratis, og omtalen kan være noe farget av dette.

Dere skal få hele historien, men først litt bakgrunn.
Fra en enkel huskeliste for handling på systembolaget har etterhvert dette prosjektet plutselig blitt noe vi legger med litt ressurser i og til vår store overraskelse: noe noen andre enn oss leser!
Når den nye sosiale nettverksappen ClubHouse dukket opp var noen av oss tidlig ute, og siden det var mulig å skrive om seg selv i bio’en, så skrev vi at vi drev med vinblogg.no.

Vi kom raskt i kontakt med den drivende dyktige vinsommelieren Ninni Emilie Næss. Hun er Norges yngste Head Sommelier noen sinne og et stjerneskudd på vei oppover vinhimmelen. Når hun satte i gang med sine Lavterskel vinsmakinger hver tirsdag på ClubHouse var vi der og sørget for at det ble lavterskel nok.
Siden koronarestriksjoner gjør det umulig å holde vinbaren hun jobber på åpen har hun sett på muligheten for å avholde vinsmakinger innenfor lovbestemmelsene, og de til enhver tid gjeldende råd fra kommunen. Hun har også knyttet til seg den nyutdannede, men svært kompetente sommelieren Helene Midtli. Tilbudet skal snart lanseres, men før den tid trengte de å teste ut konsept og gjennomføring. Og der begynner denne historien.

Når de to sommelierene ankom i flotte drakter og hver sin offisielle sommelier-pin hadde de med seg alt av vin og glass. Vi trengte kun å stille med et lokale hvor vi kunne samles under forsvarlige former, og CheezeDoodles. Eller, vi trengte nok ikke å stille med det siste, men vi gjorde det allikevel…

Kveldens tema var satt til musserende vin, og ble derfor standsmessig startet med at vi fikk instruksjon i sabling. Eller heter det sablering? Utover kvelden ble dette ordet bare lenger og lenger, jeg tror vi endte på at det nok helt sikkert ikke heter sabletasjon. Vi ble lovet at det skulle være veldig lett, og hvis vi bare gjorde akkurat som de sa så skulle vi unngå uhell. Visste du for eksempel at man kan gjøre sablering på stort sett all musserende vin UNNTATT prosecco? OK, til verket. De to første flaskene gikk som en drøm, men så var det kara fra ferieklubben sin tur, og da gikk det litt verre. Førstemann fikk av korken, men en del av flasken/halsen/den øverste ringen ingen vet hva heter på toppen av flaska spratt bakover og knipset til tommeltotten på den tapre sabløren, som fikk trøst av husets mamma, og kom raskt til hektene igjen. Sistemann derimot gjorde to halvhjertede forsøk før han endelig greide å slå av et skår av flasketoppen. Deretter sto alle måpende og ventet helt til flasken fikk nok og tok tingene i egne hender. Så uten forvarsel tok korken med seg toppen av flasken og dro til skogs, med et flott popp.
Sablering var veldig gøy, og ikke noe vi hadde turt å prøve uten oppbacking fra proffene.

Så satte smakingen i gang. Først fikk vi prosecco, nærmere bestemt folkefavoritten Valdobbiadene Prosecco Superiore Brut. Først brukte vi litt tid på å sjokkert konstatere at vi vistnok aldri har blogget denne, merkelige greier. Vinblogg-panelet syntes denne var fin… Så fikk vi servert Soler-Jove Cava Brut Reserva til å sammenligne med(som vi heller aldri har blogget om tydeligvis)…
Vi ble lovet at det skulle være lett å se forskjell på boblene, dette var slett ikke lett å se, men det var utrolig lett å kjenne/smake forskjell på boblingen i de to vinene. Proseccoen hadde masse store bobler. Cavaen føltes mer elegant. Vi har lært at det er fint å si at viner er komplekse, og det er ingen tvil om at cavaen var mer kompleks, og i test med ostepop overdøvet ostepopen smaken av proseccoen veldig lett.


Detetter sammenligne vi cavaen med en cremant som het Andre Delorme Cremant De Bourgogne. Denne hadde vi ihvertfall blogget om før, og den var minst like god som vi husket den. Det er interessant å observere at ingen av smaksreferansene som brukes i de to blogg-smakingene vi har hatt om disse vinene ble nevnt av de proffe vinsommelierene. Under sammenligningen av prosecco og cava så ble vi fortalt at det var en klar gummistrikklukt, dette ble lett å teste da vertskapet (selvfølgelig) hadde en boks gummistrikk liggende lett tilgjengelig. Det var ikke så mange av oss som syns det lignet i det hele tatt. Men! Når vi sammenlignet den samme cavaen mot cremanten så kjente alle gummistrikk-lukta! Dette er så merkelig at vi gladelig deler ut noen eksklusive vinblogg.no-klistremerker til den av våre lesere som følger oss på Instagram og forklarer hvorfor det er sånn som kommentar under denne posten.
Men altså den cremanten er fremdeles veldig god, og den var uten tvil den vinen som luktet best i kveld. På dette punktet svevde samtalen noe ut rundt det faktumet at vinblogg.no-redaksjonen lot seg veldig fascinere av dialekten til den ene vinsommelieren, og hvordan hun uttalte «lukt». Vi likte det veldig godt, og hvis du vil høre det selv så kan du være heldig og møte Helene på lavterskel vinsmaking på ClubHouse på tirsdager klokka 20.00 under korona-perioden. Eller bestille din egen vinsmaking da (mer om dette lenger ned).

Deretter fikk vi en musserende rosé fra England merke Nyetimber Rosé. Vi har smakt Nyetimber før og er fan av merket. Engelskmennene i sør har samme jordsmonnet som i champagne-regionen, og takket være klimaendringene så har de nå forholdene for å lage bedre champagne enn i Champagne. Hvor det etterlater de gamle klassiske Champagne-merkene vet jeg ikke, men jeg vet vi har testet ekte champagner som vi syns smaker dårligere enn Nyetimber. Denne roséen er dritbælmbar. Vel vitende om at dette er kveldens sjette flaske kan vi slå fast at den ikke har noen av de smakene vi ikke liker, og masse av de smakene vi liker. Opp mot ostepop var det interessant hvordan vinens gode smaker fremdeles var dominante i munnen etter ostepop. Som jo er i sterk kontrast til proseccoens møte med samme ostepop.

Og med det var det offisielle programmet over, men som en liten bonus åpnet vertskapet en rødvin vi hadde kjøpt i Albania. Sommelierene hadde masse fint å si om vinen, men for å være ærlig så smakte den høgg, og det var bare tull å skulle drikke opp.

Som en oppsummering av opplegget kan vi si at opplegget var laget for seks personer, og det ble servert seks flasker musserende vin. Oppbyggingen av kvelden og temaer vi var innom var fin. Tatt i betraktning den intellektuelle profilen til denne bloggen gikk vi ikke veldig i dybden på noen av temaene, men det er jo fint når man egentlig bare vil ha en morsom kveld. Disse sommelierene er kunnskapsrike nok til å kunne sette sammen mer fagtunge smakinger om ønskelig.

Dette var Helenes første vinsmaking med kunder, og vi håper vi ikke skremte henne og at hun gjør det igjen.
Noen av oss kjente mange av duftene proffene kunne kjenne, andre kjente ingen. Men det skal sies at det kan være vrient å fokusere på så mange nye dufter under pollensesongen.

Hvis dere vil prøve dette selv anbefaler vi at dere tar kontakt på ninni@vinsommelier.no

1903, 2021

Ny plattform nye muligheter

En ny milepæl er nådd for vinbloggen vår. Det som startet som en huskeliste i 2011 blir i 2021 endelig en ordentlig blogg. Vi var aldri fornøyd med tilbudet fra miniblogg.no, og tar derfor endelig steget over til en egen blogg på eget domene. Det betyr kanskje at det blir noen tekniske problemer lenger frem i tid, men akkurat nå er vi bare fornøyde og takknemlige for hjelpen vi har fått med å sette opp den nye vinblogg.no.

Noe av motivasjonen kommer helt klart fra at vi har vært så heldige å møte vinsommelier Ninni Emilie, Norges yngste Head Sommelier. Som med sin positivitet og overveldende kunnskapsrikhet har gitt oss lyst til å gjøre mer av alt. Sjekk gjerne ut www.vinsommelier.no hvis du vil vite mer om henne
Akkurat nå er det korona-lockdown i Oslo, og vi sitter inne, hver for oss. Men en gang i fremtiden, da skal vi finne på masse tull og moro.

Fremover kommer vi til å forsøke å skrive noen blogg-poster i tillegg til våre vanlige vinsmakinger, og vi håper dere liker det.

2206, 2019

Vi byttet bloggplattform i 2019

Frem til juni 2019 postet vi alle våre vinsmakingen på blogg.no, selv om vi gjorde det klinkende klart at det ikke var en blogg. Vi var strålende fornøyd med alle mulighetene blogg.no ga oss, det var derfor svært skuffende når vi, etter flere år, fikk en henvendelse om at vi var for små til å bli på blogg.no, derfor ble vi lagt ned. Takket være archive.org fant vi igjen innholdet vårt og lastet det over på det nye tilbudet vi fikk på miniblogg.no. Snakk om å gni det inn, dere er så liten blogg at heretter må dere være en miniblogg. Men vi ga oss ikke vi, det vi derimot gjorde var å utvide den faste staben med 50%, og lager bedre innhold enn noen gang.

Go to Top